Jeg husker det veldig godt...

Jeg levde helt normalt, vanlig, uten noen smerter, kvalmer eller andre ting som graviditet som regel fører med seg, eneste var at jeg ikke hadde fått mensen på to uker, det burde jo ringt en bjelle, men jeg stresset meg ikke så mye over det. En dag jeg var hos mamma og nevnte dette så tok hun meg med rett ned i butikken for å kjøpe en graviditetstest, som det står i overskriften så skjønner dere at denne altså var positiv. Dette var så absolutt ikke planlagt, tårene kom og jeg fikk den beste støttende mammaklemmen noen gang. Men det kunne ikke endre det faktum at jeg var gravid. 

Den kvelden var det tusen tanker i hodet mitt, og en av de var det faktum at min mor fikk vite om dette før faren selv. Bare det er jo ikke en god start når man skal fortelle det. Dagen etter reiste jeg hjem og fortalte samboeren min det så fort jeg fikk mulighet. Det var ikke en veldig positiv respons, heller mer stressende små kommentarer. Dette var absolutt ikke ett ønske fra han, men abort var aldri et tema hos meg.

Ukene gikk, det var både oppturer og nedturer. Det var fremdeles ikke helt greit at jeg var gravid, men det roet seg stadig og jeg følte det ble mer og mer ok.
Da jeg var i uke 9 var jeg og en venninne på handletur på Ski storsenter og jeg fikk voldsomme magesmerter, kunne ikke skjønne hva det var. Venninnen min ble nødt til å være sjåfør hjem igjen, men før vi kom hjem bestemte vi oss for å ikke ta av veien, men fortsette til legevakten, dette tenkte vi var greit å finne ut av. Vi fant ikke ut hva det kunne være og fikk bare beskjed om å holde meg rolig og slappe av de neste dagene.

Helgen før jeg skulle på 12 ukers kontroll var jeg og samboeren min i London med jobben hans på julebord, jeg var da så klart edru denne helgen og kunne heller ikke være med på alt som foregikk, men det gikk helt greit. Vi hadde en topp helg forde! Samboeren hadde også vendt seg til tanken på at jeg var gravid og ønsket å dele det med den ene kollegaen sin, dette rørte meg veldig! Det var avreise dag og vi kom oss til flyplassen, men da vi kom dit så vi at flyet var forsinket... Og etter som tiden gikk, ble det bare enda mer forsinket, totalt måtte vi vente 6 timer. Når det nærmet seg påstigning på flyet fikk jeg vondt i magen, skikkelige kraftige kniper. Jeg gikk på do og merket at jeg hadde hatt en liten blødning. Smertene ga seg ikke før en god stund senere. 

12 ukers kontrollen
Jeg ble sendt videre til sjekk på Drammen sykehus. Men det var tomt. Det var ikke noe foster igjen i magen min. Den kvelden/natta ble lang.. Jeg gråt og gråt. Jeg gråt så mye at jeg kastet opp og øynene hovnet opp... Tenk at noe som var så lite planlagt allikevel var så mye ønsket. Det viser jeg at jeg hadde en graviditet utenfor livmoren.

Graviditet utenfor livmoren er et tema som blir alt for lite snakket om. Tenk deg om, vet du om mange som har hatt det? Jeg tviler, selv har jeg ikke visst om at noen har hatt det før jeg selv har åpnet meg opp og fortalt det. Noen stenger det inne fordi de kan føle at de har "failet". Men det er ingenting de kunne gjøre. Det er kroppen selv som som regel rydder opp selv slik at det blir en abort, fordi det ikke er meningen at det skal være der. Det er greit å snakke om det, det er greit å være lei seg for det.

"Skjer i 1 prosent av alle svangerskap
Stort sett slår det befruktede egget seg ned på riktig plass ? i livmorhulen. Men i 1 av 100 svangerskap fester det seg på feil sted. Vanligst er det at det fester seg i egglederen, men i sjeldne tilfeller kan det feste seg på eggstokken eller i livmorhalsen. Svangerskap på feil plass vil aldri ende godt" hentet her.
 



Navn:

E-post:

Blogg:

Kommentar:






hits